Beredskap og beredskapsplanerSelv om det den siste tiden er satt fokus på beredskap, er det lite trolig at dette blir et meritterende tema verken for samfunnstopper eller bedriftsledere.
Beredskap er noe andre styrer med, beredskapsplaner er noe vi slett ikke har bruk for. Det siste har vel en snev av sannhet – da beredskapsplaner er noe vi sterkt ønsker ikke å måtte ta i bruk.

Men faktisk er det noen som har plikt til å ha beredskap og beredskapsplaner. Dette er ikke bare offentlige etater, men også private bedrifter. Mange flere enn de som har lov- og forskriftsmessig plikt burde ha beredskapsplaner. Når ting har gått skikkelig galt er definitivt ikke tidspunktet for å improvisere uten planverk.

Mange virksomheter som opplever større ulykker kommer aldri i gang igjen etter på, dels for at alvorlige ulykker setter et varig preg på virksomhetens ledelse og ansatte, dels for at kostnadene med gjenoppbygging og reetablering er større enn det man får i erstatning fra forsikring, og dels for at kundene ikke kan vente på at man kommer i gang igjen.
Og ulykker skjer med jevne mellomrom. Sløvåg-ulykken i Gulen, Denof-ulykken og flere mindre ulykker med utslipp av giftige gasser og stoffer viser at det er behov for slik beredskap, både offentlig beredskap, men også bedriftsintern beredskap.

Bedrifter som håndterer/produserer større mengder med kjemikalier og farlige stoffer, og hvor en ulykke kan medføre alvorlige konsekvenser for mennesker og miljø i bedriften, eller i nærområde, skal ha beredskapsplaner. Dette gjelder ikke bare industrivernpliktige virksomheter. Storulykkeforskriften, Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer, slår fast at slike virksomheter både skal forebygge og begrense konsekvensene av slike ulykker, men også at de skal utarbeide, dokumentere og øve beredskapsplaner hvis forebyggingen ikke lykkes.

Tilsyn gjennom foregående år viser at det er store mangler når det gjelder slike planer.

Tilsynene, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Klima og forurensningstilsynet (KLIF) og Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO), har varslet skjerpet tilsyn med slike bedrifter framover.
Det er derfor grunn til at bedrifter som antar at de kan komme inn under Storulykkeforskriften titter nøye i sine skuffer om de finner slike planer, pusser støvet av planene og øver på disse. Finner man ikke planene er det bare å starte arbeidet med planleggingen før tilsynene kommer med pålegg.

Vi kan hjelpe din virksomhet med risikovurdering, beredskapsanalyse, beredskapsplanlegging, revisjon av beredskapsplaner og øvelser.

Ditt navn (obligatorisk)

E-post (obligatorisk)

Emne

Melding